Makten media har gitt oss!

 

I dagen samfunn har sosiale medier blitt en svrt stor del av flertallets hverdagen. Facebook og snapchat er gjerne det frte man sjekker om morgenen og det siste man sjekker fr man legger seg om kvelden. Det er blitt en vane hos folk flest. Det er som regel dette folk forbinder med sosiale media, avhengige tenringer. Men det er akkurat disse mediene som er med p skape endringer i mediebildet. For det er nettopp her vi er gitt muligheten til ytre oss og vre meninger. Det er her vi i dag tar makten fra de som en gang hadde den, og gir ut til folket.

 

Makten vi tar fra journalistene

Vi fr i dag det meste av informasjonen igjennom digitale verkty som telefonen, datamaskinen, tv og radio. Det er lagt helt nye betingelser for hvem som kommer til ordet p nett. Sosiale medier har gitt helt vanlige mennesker muligheten til ytre sine meninger samt komme med kritikk til dem som styrer i samfunnet. Dette gir alts allmennheten strre makt, og det er her vi finner den strste endringen av makten i mediebildet.  

Fr var det snn at det var de profesjonelle journalistene som anvendte mediestoff og bestemte hva som skulle komme ut til leserne. Her var det ogs journalistene som plukket ut kildene og vinklet saken selv, noe som kunne gjre at viktige biter i saken falt bort.

 

Staten mister makt

For det er blitt snn i dag at folk ikke er lenge avhengig av journalistene og medieprodusentene for blir opplyst. Som flger av den nye digitale verden kan man vre sin egen medieprodusent. Man kan skrive, kommentere og skape debatter ute i verden hjemme fra din egen stue. Konsekvensene dette medflger er at statens makt minsker mer og mer. Den arabiske vren er et prakteksempel p at staten mister makten. Dette var et opprr i 2011 som hadde styreendring p agendaen. Folk i land i Midtsten gikk til angrep p regjeringen p sosiale medier i hp om skifte ledelse, noe som ble tilfelle.

Definisjonsmakt, strukturmakt og viljesmakt

Makten i media deles inn i tre forskjellige typer;

DefinisjonsmaktMediene har makt p den mten at det er de som setter dagsorden og definerer og bestemmer hva vi skal lese om og vre opptatt av i media.

Viljesmakt ? Nr noen skiver noe i media som direkte pvirker til skape en endring. Her kan man p nytt trekke inn den arabiske vren som eksempel.

Strukturmakt ? Her tas utgangspunkt i maktforholdet innad i media. Dette gr ut p hvor mye makt de forskjellige medieaktrene har. Som eksempel kan medieeierskapet i USA trekkes fram. I USA er det 6 selskaper som eier til sammen 90% av media.

Lobbyisme


En skjult maktfaktor som ogs er med p skape forandringer i samfunnet er lobbyisme. Dette er virksomhet som gjerne skjer p bakrommet bak lukkede drer. Her prver folk pvirke politikerne utenom det formelle som i debatter, diskusjoner og saksorienteringer. Dette drives i dag i hovedsak bare av spesialister.

 

Ovenfor er det listet opp forskjellige faktorer som har og er med p endre mediebildet bde p godt og vondt i dagens digitaliserte verden. Journalistene, staten, den vrige befolkning og ogs flere som ikke er nevnt er med p den stadige utviklingen som skjer. Vi som borgere har i dag ftt en mye strre stemme i media, dette er med p gi oss mer makt. Det er i hovedsak tilgangen vi har ftt til internett, gjennom digitaliseringen i verden, vi har takke for dette.

 

Litteraturliste:

Asbjrnsen, D., Bjrnsen, G., Kjendsli, V., Lvskar, T., Totland, G. (2014) Mediemter 2. Tnsberg: H. Aschehoug & Co

Thorsen, Dag Einar & Greve, Tim. (2015, 28. april). Lobbyvirksomhet. I Store norske leksikon. Hentet 21. mars 2017 fra https://snl.no/lobbyvirksomhet.

Trdal, Ragna Marie (2017) Hva er makt? Ndla Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2. Tilgjengelig fra: http://ndla.no/nb/node/78860?fag=52222.

Makt (2016) i: Wikipedia [internett]. Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Makt Hentet 20.03.17

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kalle & Molo

Kalle & Molo

18, Steigen

Kategorier

Arkiv

hits